Attac Norge

Fra global ulikhet til global rettferdighet

Blog: https://attac.no/

Last Notes

2026-03-24 08:51:41 UTC

Attac-café er en sosial sammenkomst for alle som vil ha en mer rettferdig økonomi. Bli med oss for inspirerende og inkluderende samtaler rundt en kopp kaffe eller en øl.
Her møtes vi for å bli kjent med hverandre, prate om de små og store spørsmålene og generelt hygge seg.
Vi har reservert et bord fra 17:30. Kom gjerne innom om du er nysgjerrig på Attac og det vi jobber med!
ENGLISH:
Attac-café is an easy-going social gathering for anyone who is interested in a more just economic system. Here, new and old Attac members meet to get to know each other, talk about small and big questions in the world and generally have a good time.
We will be at Folk from around 17:30. Come by if you’re curious about Attac and the issues we work on!
https://attac.no/ny/wp-content/uploads/2024/10/attac-kafe-b-1024x576.webp

2026-02-25 14:21:19 UTC

Teknologigiganter spiller en stadig større rolle i globale konflikter, overvåkning og menneskerettighetsbrudd. Men hvor går egentlig grensene for hva Norge, gjennom verdens største statlige investeringsfond, kan være med på å finansiere?
På dette frokostmøtet presenterer Lysverket sin nye rapport, som identifiserer selskaper med overhengende risiko for medvirkning til alvorlige folkerettsbrudd i Palestina. Funnene reiser viktige spørsmål om ansvarlighet, risiko og medvirkning samtidig som Gjedrem-utvalget utreder et nytt etisk rammeverk for Oljefondet.
Hvordan vurderer vi risiko når teknologi ikke bare skaper muligheter, men også kan muliggjøre krigsforbrytelser, overvåkning og undertrykking?
Etter presentasjonen av Lysverkets rapport inviterer vi til en panelsamtale der vi får belyst dilemmaer knyttet til Oljefondets investeringer fra ulike hold:<li>Hanne Østli Jakobsen, journalist i Morgenbladet</li><li>Kiran Aziz, leder for ansvarlige investeringer i KLP</li><li>Mona Van de Veer, medforfatter av Lysverkets rapport og professor Teknologi og bærekraftige fremtider, UiO</li>
Flere navn annonseres snart.
**Et arrangement i regi av MittOljefond**
Frokostmøtet arrangeres av Amnesty International Norge, Norsk Folkehjelp, Fagforbundet, Spire og Attac. Arrangementet er en del av kampanjen MittOljefond, som jobber for et mer ansvarlig Oljefond som investerer i tråd med folkeretten og etiske hensyn.##
Påmeldingsfrist:
Tirsdag 10. mars 2026 kl. 00:00[Meld deg på her](https://folkehjelp.no/mitt-oljefond/arrangementer/oljefondet-og-tech )
https://attac.no/ny/wp-content/uploads/2026/02/Your-paragraph-text-1024x256.webp

2026-01-08 09:51:25 UTC

For å engasjere flere til å utvikle Attacs økonomiske politikk har *Faggruppen for rettferdig grønn økonomi* startet «Prosjekt Oljefondet». Med utgangspunkt i debatten om Oljefondet, ønsker vi å reise debatt og utvikle kunnskap om etikk og grønne investeringer.
Den 2. desember arrangerte vi et «stormøte» om Oljefondet på Folkets Hjørne. På dette deltok medlemmer fra Attac, Spire, Folk mot fossilmakta og flere uorganiserte. Vi annonserte da et nytt møte den 14. januar. Imidlertid har vi besluttet at dette skal være et mer internt arbeidsmøte for medlemmer og interesserte.
VI INVITERER DERFOR TIL DISKUSJONS- OG ARBEIDSMØTE FOR Å PLANLEGGE 2026###
DAGSORDEN**1.**     **Høyttenking om mulige aktiviteter**
Arrangementer: Studiemøter  – Lesesirkler – Åpne møter – Gateopptrinn – Markeringer – Bannerslipp – Politikerskolering. De ulike aktivitetene tenkes kombinert og knyttet til samletemaer foreslått under punkt 3.
Medier: Avisinnlegg – rapporter – videosnutter
Nettverk: Felles arrangementer med Spire, Rethinking Economics, Nettverket Smultringøkonomi Norge, Debt Justice Norge, Tax Justice Norway m.fl.
Festival: Er det mulig å realisere en festival for et «Grønt og solidarisk oljefond», med stands, seminarer, film, kunst, musikk m.m.?
Deltakelse i «Arbeidsgruppa for Norge som investor» i Forum for Utvikling og Miljø (ForUM).
2.     **Innspill og referat fra høring arrangert av Gjedremutvalget**
Utvalget skal foreslå reviderte retningslinjer for Oljefondets Etikkråd. Den 19. desember inviterte de sivilsamfunnet ved bl.a. ForUM til å komme med innspill. Vigdis representerte Attac og vil gi referat fra møtet.
Gjennomgang av «Klima og naturdelen» av det 11 sider lange innspillet fra ForUM til Gjedremutvalget.
**3.**     **Forslag til temaer med utgangspunkt i sitater fra Oljefondet og Etikkrådets mandat**
A)  Oljefondet skal «*sikre deg og fremtidige generasjoner*»:
Planeten og menneskenes ulike tidshorisonter. Når er fremtiden? Hvor langsiktig tenkes det? Hvem skal sikres? Og hvem faller utenfor? Det Globale Sør – Oss og «de andre».
B)  Oljefondet skal gi «maksimal avkastning» med «akseptabel risiko»:
Avkastning på bekostning av hvem og hva? Grønne investeringer og klimafinansiering. Er nedvekst eller kutt i overforbruket mulig?
C)  Oljefondet salderer i dag statsbudsjettet med 20-25%:
Dette skal legge grunnlaget for «*ansvarlig økonomisk politikk*». Det letter Norges skattetrykk, men hva er «ansvarlig»? Privat eller offentlig vekst? Ville det være klokt med grønne innenlands investeringer?
D)  Geopolitisk balansegang krever et «*politisk uavhengig fond*»:
Norge som global investor i en oppsmuldrende verdensorden. Er virkelig dagens penge- og  finanspolitikk politisk uavhengig? Er det mulig å overføre retten til å skape penger fra bankvesenet til et styrt Norges Bank?
E)  Fondet skal følge Finansdepartementets «*globale referanseindeks»*.
Hvilken analyse finnes av investeringsområdenes påvirkning på den internasjonale finansarkitekturen? Hva med FNs Pact for the Future o.l.? Hvordan kan fondet fremme boikott av skatteparadiser, oppdeling av multinasjonale gigantselskaper som BigTech o.a.?
**Tilsammen er dette ganske omfattende. Men med gjennomtenkte prioriteringer og klok oppgavefordeling, kan vi få til mye. Men vi trenger mange engasjerte aktivister og håper du blir med!**
*For å komme inn: Brun port, hvis låst: ring på knapp merket Attac, gå til bakbygningen (grønn dør). Ring evt. Einar 90 88 71 91*
https://attac.no/ny/wp-content/uploads/2026/01/oljefond-1024x245.png

2025-11-12 15:21:26 UTC

*Torsdag møter digitaliseringsministeren det amerikanske teknologiselskapet Palantir –* *Vi advarer mot statlig samarbeid med et selskap som bidrar til folkemord i Palestina og andre dokumenterte menneskerettighetsbrudd. Vi krever stans i samarbeid, uttrekk av oljefondets investeringer i selskapet, at Norge avstår fra å kjøpe Palantirs produkter og tjenester, og at selskapet holdes ansvarlig for sitt bidrag til menneskerettighetsforbrytelser.*
Bilde: Fight Back! News**Pressemelding. Oslo, 12.11.2025**
Teknologiselskapet Palantir skal torsdag 13. november møte digitaliseringsminister Karianne Tung for å presentere selskapet og dets løsninger innen kunstig intelligens (KI) for offentlig sektor, forsvar, helse, kriseberedskap og droneteknologi. Ministeren har takket ja til møtet som finner sted i Oslo.
Ifølge FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i de okkuperte palestinske områdene ([rapport, juli 2025),](https://www.ohchr.org/en/documents/country-reports/ahrc5923-economy-occupation-economy-genocide-report-special-rapporteur ) er Palantir blant selskapene som leverer nøkkeltjenester til Israels krigføring og profiterer på det pågående folkemordet i Palestina. Selskapet har siden 2023 utvidet sin støtte til Israel, og inngikk i januar 2024 et strategisk partnerskap «i solidaritet» med dette landet. Selskapets [CEO, Alex Karp, har tidligere uttalt støtte til at Palantirs teknologi brukes av israelske styrker i deres militære kampanjer.](https://www.youtube.com/watch?app=desktop&v=uQCazCId_9o )
Amnesty International [har dokumentert at Palantirs produkter er levert til det israelske forsvaret](https://www.amnesty.org/en/documents/pol40/0289/2025/en/ ). Bruken av slike teknologier i en kontekst av ulovlig okkupasjon, apartheid, krigsforbrytelser og folkemord, innebærer ifølge organisasjonen at selskapet også bidrar til alvorlige brudd på folkeretten.
«Flere internasjonale instanser, regjeringer og sivilsamfunnsorganisasjoner har bekreftet at Israel begår folkemord i Palestina og det foreligger tydelige bevis på at Palantir er en sentral bidragsyter i dette. Norge har et ansvar under folkemordskonvensjonen til å forebygge og straffe mulig folkemord og derfor kan norske myndigheter ikke samarbeide med et selskap som aktivt støtter den israelske hæren og okkupasjonen», sier Line Khateeb, leder i Palestinakomiteen i Norge.
Amnesty International har også dokumentert at [Palantir har levert KI-verktøy til amerikanske immigrasjonsmyndigheter](https://www.amnesty.org/en/latest/news/2025/08/usa-global-tech-made-by-palantir-and-babel-street-pose-surveillance-threats-to-pro-palestine-student-protestors-migrants/ ) som muliggjort omfattende masseovervåkning og profilering av mennesker i USA, noe som har rammet migranter og flyktninger i en kontekst der amerikanske myndigheter står bak vilkårlige arrestasjoner, tvungne forsvinninger og massedeportasjoner av utenlandske statsborgere.
«Til tross for omfattende kritikk fra FN, Amnesty og sivilsamfunnsorganisasjoner verden over, har selskapets ledelse ikke vist vilje til å ta ansvar eller gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med internasjonale retningslinjer», sier Frank Conde Tangberg, politisk rådgiver i Amnesty International.
FNs generalsekretær António Guterres har gjentatte ganger advart mot militær bruk av KI og understreket behovet for streng internasjonal regulering – og forbud i enkelte tilfeller. Den anerkjente ***Bulletin of the Atomic Scientists***, som hvert år oppdaterer den såkalte *Doomsday Clock*, peker i sin siste rapport på at verden aldri har vært nærmere en sivilisasjonstruende katastrofe og for første gang trekker fram militær bruk av KI som en av de tre største truslene mot menneskehetens fremtid, sammen med atomvåpen og klimakrisen.
«Palantir utnytter fraværet av internasjonal KI-regulering til å støtte Israels krigsforbrytelser og bruker palestinere og migranter som prøvekaniner for sine teknologier. Selskapet tjener på folkemord og menneskerettighetsbrudd, og utvikler produkter på bekostning av menneskeliv og folkeretten. Digitaliseringsministeren bør konfrontere Palantir med dette på møtet og avstå fra ethvert samarbeid med selskapet. Vi ønsker ikke en autoritær digitalisering av Norge», sier Diego Marin Rios, leder i Attac Norge.
**Derfor ber vi at:**
1. Den norske regjeringen stanser alle kjøp av varer og tjenester fra Palantir og ikke inngår nye avtaler.
2. Oljefondet trekker sine investeringer ut av Palantir.
**Signert av:**
Palestinakomiteen i Norge
Amnesty International
EL og IT Forbundet
SPIRE – Miljø og utviklingsorganisasjon
EFN – Elektronisk Forpost Norge
Tech mot Folkemord
Attac Norge
https://attac.no/ny/wp-content/uploads/2025/11/Palantir-1024x589.jpeg

2025-10-15 09:13:21 UTC

Lovverket for kunstig intelligens må sikre menneskerettighetene, åpenhet og være i tråd med demokratiske prosesser. KI-teknologi utvikles i et svært høyt tempo, og derfor må lovverket utformes med fremtiden for øye, med fokus på å etablere et helt nytt håndhevingsparadigme.
Spesielt viktig er at det vi i Norge må ha et totalforbud mot ansiktsgjenkjenning og annen biometrisk overvåkning.
Attac har levert høringsinnspill til innføringen av AI Act, altså EUs forordning om kunstig intelligens:##
Høringsinnspill: Utkast til ny lov om kunstig intelligens – gjennomføring av EUs forordning om kunstig intelligens i norsk rettVi ser positivt på at Norge gjennomfører EUs KI-forordning som en del av norsk lovverk. Forordningen etablerer et viktig rammeverk for regulering av kunstig intelligens og kan bidra til å styrke grunnleggende rettigheter, sikre ansvarlighet hos leverandører av KI-systemer, etablere en struktur for overvåkning og kontroll av høy-risiko-systemer.
Samtidig vil vi understreke at norske myndigheters oppgave ikke bare er å implementere forordningen som norsk lov, men også å tette smutthull og sikre at den tilpasses våre demokratiske standarder. Dette gjøres gjennom loven som nå ligger på høring, og ved å gi klare føringer for hvordan det norske demokratiet skal rustes til å møte utfordringene og mulighetene som følger av denne potente teknologien, slik at både våre rettigheter og demokratiske verdier ivaretas. KI-teknologi utvikles i et svært høyt tempo, og derfor må lovverket utformes med fremtiden for øye, med fokus på å etablere et helt nytt håndhevingsparadigme.###
1. KI-lovens tilnærming og menneskerettigheterDen risikobaserte tilnærmingen som KI-forordningen bygger på, legger hovedvekten på produktsikkerhet og markedsplass. Dette er et viktig fremskritt; det å stille produktansvar for KI-systemer er et nødvendig skritt i riktig retning.
Samtidig bør tilnærmingen styrkes med hensyn til beskyttelse av menneskerettigheter. Spesielt bør lovverket sikre adekvat beskyttelse for sårbare grupper, som migranter, barn og ungdom, som kan bli uforholdsmessig påvirket av KI-systemers beslutninger.
EDRi, Access Now og Amnesty har fremhevet behovet for at alle høy-risiko KI-systemer underlegges en **menneskerettighetsvurdering (Human Rights Impact Assessment – HRIA)** før de tas i bruk, og at denne vurderingen er offentlig tilgjengelig for å sikre transparens og ansvarlighet. Dette er i tråd med prinsippene i høringsnotatet punkt 2 «Gjeldende rett» og med de etablerte kravene om ansvarlig næringsliv i Norges åpenhetslov og OECDs retningslinjer.
Siden KI-loven holder leverandører ansvarlig for standardene som de selv setter, bør loven slå fast at KI-systemer ikke skal anvendes på måter som medfører diskriminering eller systematisk ulik behandling på grunn av ett eller flere diskrimineringsgrunnlag, som for eksempel kjønn, funksjonsevne, etnisitet eller seksuell orientering.
Videre bør Norge, i tråd med anbefalinger fra blant annet Forbrukerrådet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, og Amensty, benytte seg av KI-forordningens artikkel 5 nr. 5 – som gir nasjonalt handlingsrom for strengere regulering av teknologi for biometrisk fjernidentifisering –, og forby biometrisk fjernidentifisering generelt, også for kommersiell bruk. Ansiktsgjenkjenning og fjernbiometrisk identifisering, uansett tekniske tiltak, innebærer store menneskerettighetsrisikoer. Et slik forbud står også i tråd med nyere norsk lov som peker på forbud mot masseovervåkning.
På denne måten kan risikobasert regulering kombineres med en sterk menneskerettighetsbasert tilnærming, slik at teknologien utvikles og anvendes på en ansvarlig og demokratisk forsvarlig måte.Konkrete innspill:*<li> Offentlig tilgjengelig Human Rights Impact Assessment – HRIA bør kreves for alle høy-risiko KI-systemer, i tråd med norsk praksis innenfor ansvarlig næringsliv.</li><li>Totalforbud mot masseovervåkningsteknologier. Bruk av biometrisk fjernidentifisering (ansiktsgjenkjenning m.m.) i offentlig rom, både i sanntid og ettertid, samt biometrisk kategorisering etter sensitive trekk (f.eks. klassifisering etter etnisitet, kjønn, seksualitet eller andre sensitive kjennetegn) bør forbys.</li><li>Klassifisering av KI-systemer som «høy-risiko» skal ikke overlates til leverandørene; dette må alltid vurderes/godkjennes av et uavhengig tilsyn eller akkrediteringsorgan.</li><li>Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) skal inkluderes blant myndigheter definert som nasjonale myndigheter under Art. 77. Vi støtter EFNs anbefaling om at definisjonen av nasjonale myndigheter fastsettes gjennom forskrift. Dette vil skape tydelighet rundt ansvarsforholdene, samtidig som det gir mulighet for å utvide listen over myndigheter i fremtiden uten å måtte endre selve loven.</li>###
*2. Tilsyns- og håndhevingsmodellRegulering av KI-systemer og håndheving av regelverket krever en ny institusjonell struktur som ivaretar både tekniske vurderinger og samfunnsrettede hensyn. Strukturen bør inkludere kompetanseheving, samarbeid med relevante sivilsamfunnsaktører og en tydelig kobling til utvikling av politikk og praksis. Regulering av KI-systemer strekker seg langt utover digitale og tekniske vurderinger; den må også sikre at grunnleggende prinsipper i samfunnet og demokratiets verdier opprettholdes.
Dette må være en fremtidsrettet regulering. Tilsynsmodellen bør bygges med fleksibilitet for å kunne reagere på rask teknologisk utvikling, inkludert nye typer KI-systemer, nye bruksområder og oppdaterte risikovurderinger. Dette innebærer kontinuerlig oppdatering av standarder, retningslinjer og kontrollmekanismer.
Videre må strukturen samle bred faglig kompetanse, inkludert teknologisk, juridisk og menneskerettslig ekspertise. Tilsynsorganet må kunne vurdere hvordan KI påvirker sårbare grupper og grunnleggende demokratiske prosesser. Modellen bør derfor legge til rette for tverrsektorielt samarbeid, slik at tilsynsorganet kan arbeide tett med andre relevante nasjonale myndigheter og samfunnsaktører. Sivilsamfunnsorganisasjoner bør aktivt involveres både i tilsyn og rådgivning for å sikre transparens og ansvarlighet.
Med en slik tilsynsmodell kan Norge etablere en robust og fremtidsrettet regulering som kombinerer teknisk kompetanse, menneskerettighetsfokus og demokratiske prinsipper, og som sikrer effektiv håndheving av KI-forordningen på nasjonalt nivå.
KI-forordningen peker ut Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) som koordinerende markedstilsynsmyndighet. Det er imidlertid tydelig at dette ansvaret går langt utover NKOMs nåværende kompetanse og erfaring. Rollen forutsetter derfor en betydelig opprustning med nye økonomiske ressurser, styrket fagkompetanse og en tydeligere uavhengighet både fra markedsaktører og fra regjeringen.
Det er også beklagelig at høringsnotatet ikke inkluderer konkrete forslag til klageinstanser og prosedyrer. Enkeltpersoners rett til innsyn i når de blir påvirket av KI-systemer, samt tilgang til en effektiv nasjonal klageordning, er grunnleggende elementer i en reguleringsmodell som bygger på transparens og ansvarlighet. Forordningen må derfor suppleres med klare bestemmelser om hvordan denne retten skal håndheves i praksis.
Med tanke på omfanget av oppgaven og behovet for kontinuerlig utvikling av politikk, samt økende engasjement fra samfunnsaktører, mener vi det bør opprettes et nasjonalt rådgivende forum tilsvarende EUs rådgivende forum beskrevet i punkt 13.3 i høringsnotatet. Et slikt forum bør inkludere representanter fra akademia, næringsliv og sivilsamfunn, og bidra til å sikre en solid faglig og demokratisk forankring av KI-politikken. Forumet kan også gis i oppdrag å utvikle forslag til nasjonale klageinstanser og prosedyrer, og dermed være en sentral aktør i den videre politikkutviklingen.Konkrete innspill:*<li>NKOM må tilføres tilstrekkelige økonomiske ressurser, styrket kompetanse og økt uavhengighet fra både markedsaktører og regjeringen. Vi foreslår at det opprettes en egen avdeling under NKOM (etter modell fra Tyskland, som planlegger en tilsvarende enhet i sin telemyndighet). Denne avdelingen må bemannes med teknologisk, juridisk og menneskerettslig ekspertise, og gis hovedansvar for håndhevingen av KI-forordningen. Tverrsektorielt samarbeid bør nedfelles som prinsipp for å sikre bred demokratisk og faglig forankring.</li><li>Det bør etableres et nasjonalt rådgivende forum med representanter fra akademia, næringsliv og sivilsamfunn, tilsvarende EUs rådgivende forum. Rådet skal bidra til utvikling av KI-politikk og utvikling håndheving av KI-forordning.</li><li>Sivilsamfunnsorganisasjoner må gis reell innflytelse i utviklingen og implementeringen av KI-reguleringen, inkludert meningsfull deltakelse i standardiseringsprosesser, styringsstrukturer, håndhevelsesmekanismer og prosesser for oppdatering av systemlister over høy-risiko- og andre risikokategorier.</li><li>Det er nødvendig å innføre en individuell rett til å ikke å bli underlagt KI-systemer som utgjør uakseptabel risiko. Det bør også etableres en rett til å få klare og forståelige forklaringer på beslutninger tatt med hjelp av KI-systemer, samt en rett til et effektivt rettsmiddel for personer som får sine rettigheter krenket som følge av anvendelsen av et KI-system.</li>
*Med dette innspillet oppfordrer vi norske myndigheter til å implementere KI-forordningen på en måte som setter menneskerettigheter, rettssikkerhet og åpenhet i sentrum. Norge har en unik mulighet til å gå foran og styrke rettighetsbeskyttelsen utover minstekravene i EU-regelverket, og til å bygge en modell for KI-regulering som kombinerer teknologisk utvikling med demokratiske verdier og grunnleggende rettigheter.
https://attac.no/ny/wp-content/uploads/2022/08/Illustrasjon—kretskort_hjerne-05-1024x1004.png